Alle hjerter griner

SFK - Hjelmeland 0-3

"Tilskuere: Jani, Erlend og Arafat ble observert og hilst på, var det flere fra klubben er det bare å beklage, men dere har dere selv å takke.

Sted: Midjord (den gode banen).

Vær: Sol/overskyet, regndråper når vi var i garderoben, vind 7-10 m/s og friske ni grader. Møkk!

Resultat: Drid!  (Storhaug FK 0-3 Hjelmeland)

Startellever:

Benk: Leif, Waula, Ronny, Eivind og Jallis.

 
Sesongstarten har, bortsett fra åpningskamp mot Pol, så langt vært et mareritt for alle med hjerter i Storhaug FK. Etter en fin og god åpningskamp har det buttet imot og i skrivende stund ligger vi nest sist. Noen av årsakene til at det går til pises for tiden skal vi komme tilbake til, først litt om kampen.

Rekorden i antall tilgjengelige spillere til kamp ble tangert denne tirsdagskvelden, hele 15 spillere meldte sin ankomst. Noen senere enn andre, men svært gledelig at vi de to siste kampene har kunnet stille med litt flere kropper. 

I garderoben var tonen løs og ledig, som den pleier å være når en god gjeng med Storhauggutter samles. For anledningen var det mulig for de oppmøtte å sikre seg en fast plass i garderoben, etter flytting fra den aaaaaaalt for store garderoben nærmest parkeringen. Av diverse årsaker, blant annet Jaliss’ sin overtro, er vi flyttet tilbake til der vi bodde når vi rykka opp fra 6. div sist. 

Mens føtter teipes, leggiser og sokker tas på, kommer praten inn på Monaco, raske biler og en båotajævel. Hasse fortalte villig og med den gode og kjente Hasse-innlevelsen om sin tur til Formula ein-paradiset Monaco, hvor han pleiet sin skade på VIP’en med rivende god alkohyler (går jeg ut i fra) og VIP-passet trygt plassert rundt nakken (går jeg ut i fra). Fin by ble det rapportert, og hvis jeg hørte riktig er den ikke så overdådig og P.I.M.P.-aktig som sitt rykte. I hvert fall ifølge vår utsendte revisor. Og er det noe jeg gjør etter fem år på lag med Hasse, så er det å stole på akkurat det! Vannkvaliteten ble ikke kommentert, kanskje av helt naturlige grunner, det ble vel ikke drukket mye av det, og som kjent så finnes det møe godt vatn i alkohylsa. Så referenten går ut i fra at det Hasse holdt seg til under reise og opphold. Det ble spurt om det ene og det andre, men det som nok vil bli husket best av samtlige er båotajævelen Hasse så og fotograferte uti det store blå. Det var og er, helt seriøst, ifølge Hasse selv, den feiteste, mest bad-ass motherføkkings båotajæveln Hasse har sett. Og det Hasse hadde funnet aller mest underfundig med denne båotajævelen, det var at det så ut som at båotajævelen hadde seilene inni masten og kunne ta disse både ut og inn. Dette var altså en seilbåotajævel. Og mens resten av garderoben satt helt stille og hørte på denne beretningen fra de sydligere, varmere, deiligere, og aller mest sannsynlig- ja nesten helt garantert- undertegnede er nesten helt sikker- dyrere trakter (ja ikke alle var stille da, hva faen trodde du?), smeller det fra Josimar: «ja det heilt sykt det der, akkurat som ei rullegardin og persienne Hasse, syge oppfinnelse det der». Smelt fort ned der ja av halvdansken som er så jævla flytende i dansk at danskene selv ikke forstår et kvekk av hva han prøver å fortelle dem om livets glade sider. Menmen, mer om det en annen gang. Tilbake i garderoben sitter de fleste av oss og gapskratter av Josimars kommentar. Fine stund! Deretter tok Storhaugs fungerende trener/hjelpetrener eller hva faen han er, over, begynte å messe om noe formasjon og fotball. Heldigvis kom Svein og fikk orden på greiene. Sånn, nå skal vi banke disse ungfolene fra bondelandet.

Vell fremme nede på banen er det selvfølgelig treninger som opptar store deler av banen, noe som gjorde at plassen å varme på var sterkt begrenset. Heldigvis ga de unge lovende som hadde trening seg litt før tiden, slik at man fikk spille litt før kampstart. 

Kampen var lenge en jevn affære. Bøndene prøvde å spille gjennom gang på gang, men Storhaug slapp dem lite til, og var selv frempå ved enkelte anledninger. Det som derimot ikke var bra, var pasningskvaliteten. Undertegnede og de resterende ti i rødt, traff i snitt på fire av ti pasninger. Men allikevel kom Storhaug til sjanser, og kunne, med en porsjon flaks, fått en gåll eller to. Men, som i alle andre kamper denne sesongen var det motstanderlaget som fepla ballen i mål. To ganger! Møkk, smitte, k*kk og kavring! I pausen gjøres det flere bytter, inn kommer Leif, Ronny (den aldrende legenden er fortsatt mer enn god nok til å kle seg i rødt. Knallkjekt å se han i action igjen), Eivind (som etter å ha vært vekke med skade, har helbredet denne på flertallige jobbreiser nedover i europa. Det snakkes om sjaman, kanskje det er han Dudek?- dåkkar vet, han i konglifamilyen), og maskinen Waula som er i gang etter et treningsopphold (bokstavelig talt! Han liker visst særdeles godt å trene i sydligere strøk hvor det er varmere enn i dubstepcity aka harrytown aka teslabygdå aka oljeflekken aka vestlandets lillebror: Stavanger).

I andre omgangen kommer Storhaug til flere nesten-muligheter, men det river liksom til som en strekk på siste tredjedelen, og vi får ballen aldri i mål. I stedet kontrer selvfølgelig jyplingene fra bondelandet (hvis noen fra Hjelmeland leser dette, så beklager! Jeg mener hvert ord) inn et tredje mål. Nok et surt tap. Nok en kamp hvor vi har innsatsen, men ikke samspillet og ferdighetene som trengs for å lykkes helt. Hadde vi satt en av sjansene vi hadde før de gållet, kunne det sett veldig annerledes ut.

Er ikke mye mer referenten gidder å referere fra kampen, det gjør for vondt! Men en artig episode kan vi ta. Det som må være kampens morsomste øyeblikk var når Barten ventet på at Kenneth kom for å ta et kast langt inne på Hjelmelands banehalvdel, men heller kaster til han når han nærmer seg. Ordutveksling i etterkant mellom Svein på linja, og Barten gikk slik:

S: «ka faen var det?» 

B: «ka? Eg tenkte eg sku overraska di med å kasta til’an istedenfor å la han kasta»

S: «ja det gjorde du, overrasket alle på vårt lag og!»

B: «Hehehe»

S: «Haha, faen heller asså!»

Løye! Må elske Barten! God tur til Skottland kompis!

Men akk, sukk og det som verre er. Mye av årsaken til at vi ikke får det til ligger nok i at i løpet av det siste atten månedene har Storhaug gått fra å ha 16-22 spillere på hver trening, til å være tolv hvis vi er heldig. Og det er ikke meningen at noen skal føle seg truffet for noen som helst grunn. Vi har vært en aldrende gjeng siden undertegnede startet i klubben for fem år siden, og nå er det mange som kjenner et langt fotballiv på kroppen, får familie og er i en annen livssituasjon enn hva som har vært tilfelle tidligere. Slik er det bare. Jobbe må man, ondt i kroppen får man. Og familie har man.. Det som må til nå er at de skadede blir skadefri, at det rekrutteres godt og suppleres med noen unge lovende slik man får trent skikkelig og riktig (og ikke minst at Jani den eldre og Simon har noen å spille med de neste ti årene også), så ser det fort mye lysere ut. 

Men at det har gått som det har gjort det siste året, med nedrykk fra femte og en miserabel start på sesongen i sjette, det smerter. Det gjør vondt i bein, hode og hjerte. Etter en kamp som i går er jeg lei meg og generelt tung å prate med. Da er det like greit å måtte dra på jobb. Her får jeg betalt for å være våken og skrive dette, istedenfor å ligge hjemme i sengen, våken og tenke på … Storhaug. Til slutt må det skrytes av alle engasjerte og aktive i klubben. Dere som møter til trening og kamper, både med fotballsko og uten, holder denne vakre, nydelige og stolte klubben i gang. Den herlige kompisgjengen som klubben består av, vil klare å komme gjennom denne litt naudenslie tiden. Og jeg håper av hele mitt Storhaug-hjerte at når undertegnede er kommet på plass på drittlandet (den smørja av en by som ligger på andre siden av fjellet) i august, kan lese de nydeligste referat om hvordan Storhaug leker seg og florerer over av spillere.

Men før den tid skal referenten skrike Storhauggutt! Banna bein og faen heller! Nå er det på tide å komme seg opp og nikke gutter! Brodd 3 skal slås! Så teip ankler, sykle eller løp av dere de stive beina, gjør det øvelsene som må til for at du kan stille på trening og kamp, nå skal vi faen meg ha tre poeng igjen!

Stjerner, og begrunnelse, er delt ut av sjefen over alle sjefer, Mr. Haukenes:

*** Barten

God bakover, alltid villig med frem på siden og kom til mange innlegg, bare marginer som gjorde at det ikke ble mål av dem. Ekstra pluss for nydelig kaffe (den var det ikke barten som lagde, men undertegnede er ikke fornærmet, ikke i det hele tatt……..).

** Maggi

Fantastiske redninger, spesielt i andre omgang. Kan ikke lastes for målene.

* Mikke 

Spiller med hjertet utenpå drakten, stor innsats.