Storhauggutt – Hei!

Vardeneset 2 - STORHAUG
1-3

Mål & ass
Gman 2 (josimar og  en til som jeg ikke husker, fyll gjerne inn), Josimar (mikke)

Stadion
Vardeneset idrettspark

Tilskuere
Opptil flere på ene siden. På den andre var mange fra Storhaugfamilien samlet ved innbytterne på benken.

Etter det som bare kan omtales som en av tidenes beste somre på Vestlandet ble høstsesongen sparket igang igjen mandag ettermiddag på Vardeneset idrettspark mot VBK2.

Vårsesongen, preget av skader, varierende prestasjoner og lite poeng ble i juni låst inn i en skuff. Nøkkelen tok Svein og kasta på sjøen, den var han jævla ferdig med!

Etter å ikke ha fått sove mange timene etter endt nattevakt startet dagen smått trøblete for undertegnede. Havregryn havnet i kaffetrakteren, og det var på nære nippet at deg ikke ble kokt havregrøt i trakteren.  heldigvis ble det oppdaget at det manglet filter, og deretter at det var føkkings havregryn som hadde havnet i og ikke det sårt tiltrengte sorte gull. Kaffen ble ordna til slutt og litt senere enn planlagt kunne ferden mot idrettsparken starte. At man ble femten minutter forsen fikk heller gå. På spond rant meldingene inn, her fikk både jobb og bedre halvdeler skylden for at man ikke var postman pat og tidlig ute. Hasses botkonto får nok noen hundre gronker inn på alle som var sent ute.

Vel inne i garderoben, fylt opp av poenghungrige Storhauggutter, rant minnene inn. Her har man selvfølgelig vært før og med et smil minnes en brødrene Wahlen som tre år tidligere var mer interessert i å diskutere fluene som sirkulerte over bossbøtten, og drikke litervis med burn, enn å høre på Ronnys slagplan. Henning har, om ikke lagt opp, så i hvert fall tatt det betydelig roligere de to siste sesongene og er ikke like aktiv. Jonas derimot, ja han er veldig aktiv, til tider kanskje for aktiv – noen tar nok Sveins oppfordringer mer bokstavelig enn andre, men mer om det senere.

I garderoben gikk praten om manglende leggiser, «ingen som he teke med leggiser frå midjord?» kom det fra botsjefen. Kanskje innføres det nye botregler av sjefen sjæl, hvem vet? Men storhauggutta har løsninger på det meste. LifeisLeif hadde regna på det, «det e jo bærre elleve som ska starta, vi e jo meir, så kanskje me har nok leggisa til adle som starta?». Joda, Hasse sa seg ikke uenig etter å ha regnet på det selv.

Svein tok til slutt ordet og gikk gjennom slagplanen. Etter en god gjennomgang kom gutta seg ned på kunstgresset og brukte de tyve minuttene til kampstart fornuftig. Pulsen ble hevet, og klare til kamp stilte Storhaugs utvalgte seg opp.

Kampen fikk vi fort inn i vårt spor. VBK, med sine mange ungfoler, forsøkte og forsøkte, men fikk ikke det til – dette var ikke deres dag. Storhaug kontrollerte bakover og som en sulten slange hugga vi til når anledningen bydde seg. Taktikken ble fulgt til punkt og prikke, anført av en meget kvikk og opplagt Eivind og Gman på topp. Eivind, med sin sylfrekke sveis, jobba og snappet til stadighet ballen fra VBKs forsvar og midtbane. Noe som skapte sjangser for både han selv, gman, undertegnede og flere. Og før første ballen satt klistra i nettet hadde Storhaug flere sjangser. Storhaug kunne leder med både to og tre mål med bedre uttelling. Den største var nok når undertegnede fikk komme alene med keeper og trillet ballen kontrollert under og på vei inn i nettet. Lite visste man at Jonas, som hadde fått klar beskjeder Svein  om å beine opp og ned langs siden fra sin høyre back-posisjon, kom i full galopp mot det åpne målet og blokka avslutningen få centimeter fra mållinja. Vell og bra med overlapp og offensive løp, men det var nok litt for bokstavelig. Men morsomt var det i hvert fall!

Storhaug hadde som nevnt god kontroll på kampen og halvveis i omgangen gjorde Gman som Gman ofte gjør; bare kliner den i nettet bak keeper fra tyve meter. Applausen fra sidelinjen lot ikke vente på seg. Utover i omgangen kom VBK litt mer inn i kampen og fikk noen hjørnespark, hvorav et endte med mål. Men Storhaug  lot seg ikke kue av den grunn. Pausen ble godt brukt til rehydrering, taktikkprat og bananspising. Heltent,  gira og spankulerende ned mot kunstgresset smalt det fra barten; «me ser jysla bra trent ut! Eg tror sommarn har blitt brukt bra. Me kjøre en rolig gønnings no så går deher veien». Og barten skulle, som så mange ganger før, få rett. At visdom sitter i overleppa er det herved ingen tvil om.

Andre omgang ble rolig gønnings fra ende til annen. Hammed ledet an på midten, vant dueller og vendte vekk frustrerte  VBK-spillere så rolig at det ble smått komisk å se på. «its easy when u know how» lo Hammed.

Josimar klinte etter hvert inn en ferdigscora pasning fra undertegnede, og jaggu skulle ikke Gman knalle inn enda en bak den smått frustrerte VBK-keeperen. VBK kom til noen småsjangser, men  backlinjen, som  må ha hatt 215 cm i snitt hadde stort sett full kontroll.

Samtlige storhauggutter jobbet iherdig og løp som stukne griser omgangen gjennom. Alle fra benken kom inn med nye, tiltrengte krefter og bidro til å kontrollere inn årets første trepoenger. Inne i garderoben igjen var stemmingen på topp. Det er en stund siden det har vært så gøy å spille kamp, og endelig  fikk vi tatt vårt beryktede seiersrop.

Kampen hadde aldri blitt vunnet uten den fantastiske innsatsen samtlige la ned, så derfor gis hele troppen to stjerner hver denne gangen. Utrolig gøy gutta!

Nå gjelder det å legge ned samme innsats i alle de resterende kampene, så får vi vist de forhåpentligvis underbetalte, kjellerstuesittende,  rosabloggende hobby-einsteinerne som skriver om de lavere divisjoner, hvor lite peil de har. Storhaug FKs femtediv-ambisjoner for tyvenitten lever enda!