Storhaug FK - SK Jarl
Storhaug FK - SK Jarl
1-1
1-0: 60’ Fredrik (assist Simon)
1-1: 70’ uviktig (assist dommeren)
Jeg husker det som om det var i går, men det var i forrigårs. Torsdag 03.05.18 er to dager etter 01.05.18, som igjen er 15 dager før mandag 16.04.18, noe som var en helt vanlig mandag egentlig. Været i dag var bra, dog kanskje litt for bra for oss Storhauginger. Digger vi ikke litt halvdårlig vær i grunn? Uansett vær og vind, Storhaug skulle møte Jarl borte på Jarlabanen, og etter en mildt sagt lumpen start på sesongen håpte vi dette skulle bli vendepunktet.
Da jeg endelig kom meg inn i garderoben på Jarlabanen, etter å ha glemt enda en gang hvordan jeg skulle komme meg dit, kunne jeg sette fra meg den nyinnkjøpte kartongen med isposer på gulvet (note to self: det er fremdeles ikke “opp med Kilden”). For isposer går det litt av for tiden, men med skader tatt i betraktning, stilte vi med en sterkt tropp.
Det var som vanlig lett stemning blant gutta, og det gikk også i kjente samtaleemner; Oddi hadde nettopp løpt, noe han ofte gjør, og det ryktes at han hadde løpt i halvannen time.. i strekk!?!? What!? Simon måtte sjekke om fotballskoene hans var av samme kaliber som de nyinnkjøpte Adidas’ene mine, og vi ble enige om at 16.1 var visst beste sort. Johs satt til høyre for meg å snakka fjas som han alltid gjør. Jani stod i kroken for seg selv og drev med noe nedi shortsen. Hansi prata som vanlig om at han ofte blir nevnt i referatene, men at det som regel ikke er i forbindelse med selve kampen. Jeg forstår ikke annet enn at han ber om å bli omtalt når han tar med seg solkrem på kamp. Hansi hadde nemlig lest seg opp:
Så alt i alt gikk ting som normalt.
Jarle hadde følgende navn i startellever og på benk:
Mikke ledet an oppvarmingen, og det gikk i faste rutiner. Jeg har ikke helt funnet ut av hvor langt vi løper iløpet av oppvarmingen, men det skal være om lag 32m (7m + 6m + 6m + 6m + 7m) rundt den første øvelsen. Her løper vi ca. 10-15 ganger, så jeg runder det opp til en halv kilometer. Etter det småspurter vi, hvor jeg da kan legge til ca 16m (5m + 3m + 3m + 5m). Her har vi bare 4 drag, så totalen blir ikke mer enn 64m, men jeg runder opp til 100m. Da har vi totalt 600m, så jeg runder opp til 1km. Da er vi ihvertfall gode og varme før firkantspillet starter.
Kampen starter uten at noen lag hevder seg. Det er jevnt spillemessig, men vi sliter med å klare mer enn 3-4 pasninger fra forsvaret og opp. I forsvaret vårt har de kontroll og kan trille litt ball seg i mellom, men det er vanskelig å komme gjennom midtbanen uten å slå langt. Jarl har tydeligvis ikke tenkt å gjøre det enkelt for oss, og som vi har møtt på så mange ganger før, har de unge løpevillige valper med på laget. Vi vinner mye dueller, og Fredrik kjemper som en hund (en eldre, men frisk og kjapp en) på midten.
Den første halvsjansen kommer da Simon etter 20 min forsøker et skudd fra 20m som går 20m over (neida, det var ordspill - det var ikke sånn det var Simon - det var fra 15m).
Ikke før halvtimen er spilt kommer vår første store sjanse. Vi får et frispark 10m utenfor hjørnet av 16-meteren til Jarl, hvorpå Grapes-“først-i-alt” stiller seg klar. Han slår den i bakrommet mellom forsvarsfireren og keeper, og undertegnede klarer på elegant klumsete vis å heade ballen 2m utenfor høyre stolpe. Her burde vi ha ledet.
Utover i omgangen har også Oddi noen gode frispark fra venstre siden og inn i boksen, men disse blir ikke utnyttet av Storhaug spillerne. Vi får også slått et par dødballer fra høyresiden, uten at det blir noe nevneverdig resultat av det.
Første omgang bærer preg av noe stress, samt at vi ikke tør å stole på egne ferdigheter. Det blir mye løping etter ball, vi vinner dog heldigvis ofte ballen, men vi mister den unødvendig fort igjen. 45 min - inn i garderoben for en pep-talk boys!
En god Hansi bytter plass med en løpekåt Wladi, som tar plassen til Mikke på midten. Mikke flytter ned på høyre back, og er forberedt på oppgaven som følger. Jarl har nemlig kjørt mye på vår høyre side.
Andre omgang starter litt som første, rent spillemessig, men nå er det tydelig at begge lag er sugne på seier. Det blir en del knuffing og harde dueller, og vi ser i sidesynet at Jarle og Erlend kikker nervøst på isposene. Hammed jobber som en helt i bakre firer, og rydder opp mesteparten av det som kommer. Resten av forsvaret følger også med. Fredrik fortsetter å krige på midten.
Omgangen er 10 min gammel da Simon tilsynelatende på ubarmhjertig og brutalt vis blir klippet ned innenfor 16 meteren. Protestene og kritikken hagler mot Dommeren, men reprisen viser at det ikke var noe kontakt - Simon var også enig.
En ting jeg la merke til i løpet av kampen, var at spillerne på Jarl var i grunnen noen ganske ok folk. Greit nok at det var litt drittslenging inn i mellom, det må man regne med. Men stemningen var fin, og de muntre kommentarene hang løst og lot ikke vente på seg. Så pass ok synes jeg de var, at jeg spurte han ene midtstopperen om han spilte Fortnite?! På PC eller PS4!? Jeg leste mellom linjene da han svarte: “Ke fa** feile deg!?!”
Etterhvert i omgangen klarte vi å presse Jarl tilbake på banen, og dette resulterte i flere gode målsjanser. Forløsningen kom etter ca. 60 min da Simon stokket beina helt riktig på høyresiden av Jarls 16-meter. Ballen ble slått hardt og lavt inn på mål, og ut av det blå dukket Fredrik opp. Jeg tror ikke ballen kan ha vært mye mer enn en halvmeter over bakken, men Klausen klarte å heade den knallhardt i mål. 0-1 til Storhaug FK, endelig!
Det ble mye frem og tilbake etter dette, men vi får et par corner som burde fått en bedre skjebne. Èn corner ble vunnet på hode, men gikk rett i retur til avsender, mens den andre corneren ble headet i stolpen og ut (ref. hovedbildet). Hårfint!
Dommeren fikk mye pes, noe som hadde sitt opphav i ren inkonsekvens og ubeslutsomhet. Vet ikke om han konfererte med Styggen på ryggen eller Den allmektige, men noen krangla ihvertfall voldsomt oppi der. Det toppet seg 10 min etter scoringen vår, da Jarl var på et av flere angrepsbesøk; gjennomspillet var offside og assisten var offside. Dommeren gestikulerte på et språk ingen forstod, ja for så uforståelig var det. 1-1 var uansett ikke til å unngå.
Etter heroisk innsats av Oddi, kommer Aleks inn med friske bein når det har gått 70 min. Han jobber og kjemper på kanten og har flere fine involveringer.
Kampen er 75 min gammel da Simon på ny er på tokt i Jarls 16 meter, men denne gang viser reprisen tydelig at det var kontakt mellom forsvarerens fot og klumpen Simon har på vrista. Men ubeslutsomheten selv vinker spillet videre til vår alles store fortvilelse, mens den tiltalte hvisker Simon i øret at det burde vært straffe. Fortvilende.
“Vi løper til krampa tar oss” er det noen som sier, og som sagt som gjort. Wladi forsøker så godt han kan å strekke ut leggen min, men sier han må komme tilbake fordi Jarl er i ferd med å gå i angrep. Vi vinker farvel, og jeg håper en stund at Wladi skal komme tilbake. Jeg innser etterhvert at jeg har blitt glemt, og Abbi må etterhvert ta over spissrollen da undertegnede legger inn håndkle etter 80 minutt.
Fra sidelinjen ser jeg et Storhaug lag som kjemper med nebb og klør, og Jarl er gode som klarer å stå i mot. På tampen av kampen får Simon et par dødballsjanser like utenfor 16 meteren. Han er litt uheldig med den første som går en meter til høyre for mål. På sitt andre forsøk får han heller ikke uttelling. Neste gang Simon, neste gang.
Når dommeren blåser av etter 90 minutter står det 1-1, et resultat Jarl burde være fornøyde med. Storhaug burde hatt bedre uttelling, men vi må allikevel være glade for årets første poeng. Godt jobba gutta! Nå gjenstår bare resten.
Her er forresten et bilde av tilskuerskaren på Jarlabanen når Jani spilte sin første kamp her. Kanskje kjenner du igjen noen?
Til slutt en tilbakemelding fra Jarle og tildelte stjerner:
3 Klausen
2 KP
1 Hammed
Skrevet av KP