First down, the rest to go

Seriekamp 6 divisjon, Vaulenbanen

Vaulen 2 – Storhaug FK 2-4 (1-2)

Kampvarighet: 87 min

Tropp: Erlend, Fredrik, Simon, Waula, Solem, Aron, Fedda, Barten, Johs, Mikke, Alsvik, Jani d.y., Torgeir, Jonas, Jarle, Thomas og Hammed.

Målene: 1-0 (21 min), 1-1 (32 min) Mikke, 1-2 (40 min) Solem, 2-2 (str.65 min), 2-3 (75 min) Simon, 2-4 (82 min) Simon Dommer: Anthony Adebayo Martins – mindre brukbar

Tilskuere: Maggi, Leif, Hansi, Jani.d.e., Svein + Vaulenklanen, totalt ca. 14.

Referent: KP

Da var det duket for årets første seriekamp, borte mot Vaulen 2. Jeg vil ikke si at man får samme fryktinngytende inntrykk av å ankomme Vaulens hjemmebane som en ellers ville fått som bortelag på Midjord, men jeg ble overrasket over den psykologiske effekten draktene deres hadde; en skal lete lenge etter mer forskjellige farger, mer ulikt design, og mer forskjell på størrelse og form enn det Vaulen stilte opp med. Det kunne få en hver mann til å stoppe og og tenke: «What!? K he me med hær å gjær!?».

 

For å sitere Gandalf i Ringenes Herre: «A wizard is never late, Frodo Baggins, nor is he early, he arrives precisely when he means to!» Så etter å ha ankommet banen akkurat når jeg skulle, et kvarter før avspark, så jeg kjapt at spillerne var spillesugne. I riktig sportsånd hører jeg Waula kjefte da han ikke får varme opp mer med ball og Jani d.y. er i overkant ivrig. Når en har spilt fotball i så mange år, trenger man ikke mer enn 5 uker etter operasjon for å komme seg, man trenger ikke mer enn èn trening før man er kampklar. Jani d.y. tok alt på rutine og pisket de 11 utvalgte i gang med høye grynt og løping. Etter at Simon og Fredrik avgjorde med stein-sakspapir om hvem som skulle ha ansvaret for dusjinga etter kampen, ble omsider banen ryddet for tenåringshormoner, og begge lag stilte seg opp til Fairplay Handshake. Alle spillere hilste vennlig og shake’a hands mens Erlend tok «knuckle» på samtlige. Om dette var en form for utpsyking vet jeg ikke, men det satt en støkker i oss på sidelinjen ihvertfall. Dommeren la ned to baller klare for avspark, noe som er vanlig der han kommer fra (kanskje Drøbak eller Vadsø!?). Men etter flere protester, ble dommeren og Johs enige om å kun bruke én ball.

 

Kampen starter bra, med fordel Storhaug, og Jonas setter standarden med å vinne første hodeduell etter et langt oppspill fra Vaulen. Vi merker at denne kampen vil sette merker på mer enn èn måte, og Simon får kjenne duften av Vaulenspillerens Axe roll-on og harde knotter etter kun få minutters spill. Det går mest utover fingrene, men han får raskt trøst av medspillere og støtteapparat. Fingrene ises kjapt ned og han fortsetter kampen med hodet hevet. Kort tid etter derimot, er det Storhaug sin tur til å gi juling. Midtbanespilleren deres så aldri hva som kom. Det er få som vet når det skjer. Plutselig er han der, som en vegg av betong (les tykt ansiktshår). Dersom Barten sier stopp, så stopper du, enten du vil eller ikke. Du kan godt tro Barten skal til høyre, men han går til venstre.

 

De to første skuddene våre regna jeg ut hadde en gjennomsnittshøyde over mål på ca 13 meter, men jeg tror ballene ville gått inn dersom de hadde vært under tverrleggeren. Jarle og Barten prøvde dog så godt de kunne. Torgeir bidro til å senke gjennomsnittshøyden betraktelig med sine to forsøk like etter, med henholdsvis en halv og én meter over mål. Nesten for Storhaug. Vi styrer spillet de først 10-15 minuttene, forsvaret vårt rydder unna med Fedda som regjerende luftbaron. Det er først etter ca 20 min at forsvaret vårt klabber og babber litt, og etter en serie med uheldige hendelser snappet spissen til Vaulen opp ballen rett foran mål og putter 1-0. Heldig. Det ble nå en stund med vekslende spill, og det svingte frem og tilbake. Vaulen presset på, og får 4-5 cornere på rappen. Men etter i overkant av 30 spilleminutter setter Erlend ballen kjapt i gang etter et Vaulenangrep. Det lange utkastet blir stusset videre av Mikke, og ballen blir etterhvert fanget opp av Jarle. Han sender en kjapp pasning til Simon, som på nydelig vis putter ballen gjennom til Mikke med betalt porto og adresse for levering. Mikke gjør som avtalt og sender ballen kontant til leveringsadressen. 1-1. Nydelig kontring! Etter dette skjer det ikke så mye av interesse før det har gått knappe 10 min; Solem får en solid krosspasning fra Jarle, men ballen havner litt ut på venstre kant. Solem tenker: «Føkk det, eg prøve!» Han drar seg unna backen inn mot høyre, akselererer videre inn i 16 meteren og klemmer til med høyreslegga. Ballen går knallhardt via en midtstopper, skifter noe retning og ender opp i nota. 1-2. Sterkt. 1. omgang ebber ut og det er fordel Storhaug FK.

 

2. omgang starter etter en kort drikkepause. Jonas og Jarle gir plass for Fredrik og Aron, som begge virker friske og beinklare. Vaulen får et billig frispark nede med Storhaugs innbytterbenk, hvorpå undertegnede bruker omvendt psykologi på venstrevingen, og sier han ikke tørr eller burde legge ballen på 1. stolpe. Vingen sender ballen i en perfekt bue rett på første stolpe (!?), og Erlend plukker den ufarlig opp. Innøvd. Kampbildet blir nå preget av en del fighting over hele banen, men verst ser det ut på midten. Fredrik setter seg i respekt med å ta ut deres nr.11, Shaun – Vaulens åpenbare «ess-i-ermet». 10 minutter ut i omgangen får Simon gjøre som han vil på høyre kant og leker seg opp mot mål. Han sender en suser i treverket som gir god gjenklang, og jeg mener jeg så keeperen ta seg til øret. Fightingen fortsetter på midten, og etter sauen Shaun taper atter en hodeduell, sparker sauen etter Fredrik når han ligger nede. Dommeren tar dem til side for en alvorsprat, og det hele ender opp med et godt vennskap. For oss ser det ut som om Fredrik vil gi sauen noe å spise, men det hele er bare en lang serie med handshakes og klapp på ryggen. Fire friske bein tripper på sidelinjen, og etter ca 60 min løper Jani d.y. og nyinnkjøpte Thomas inn på matta, mens Waula og Solem går ut til stående applaus. Jani virker usedvanlig lett tå. Nå går kampen i favør Vaulen, de har flere farlige sjansen, med skudd og innlegg som går like utenfor. Det farligste kom derimot helt inne i vår 5 meter hvor spissen presterer å skyte over fra 1 meter. Close call. Etter en stund med stort press fra Vaulen får de uheldigvis hull på byllen, og hjelpen viser seg å komme fra en 12. mann, dommeren. Angriperen til Vaulen får noen meter på forsvarerne våre etter en stikker fra midtbanen, men har ballen litt langt foran seg. Erlend leser spillet og ruser ut for å nå ballen. Angriperen får en tå på lærkula, sender den utover dødlinja og kaster seg. Erlend er et par penislengder unna, og da snakker vi ikke slapp tilstand, men erigert og da en vanlig gjennomsnittlig lengde på 8-9 cm. Dommeren var nesten sikker i sin sak, han hadde tross alt god oversikt fra midtsirkelen, hvor han i all hovedsak tilbragte mesteparten av kampen i. Han vekslet litt mellom corner og straffe, men tross store protest fra illsinte SFK’ere og en Vaulenspiller som uttaler: “Eg har’kje sagt någe!?”, endte det opp med en kontroversiell straffe. Straffen var god, hardt og utagbart. 2-2. Uheldig. Nå skifter kampbildet litt, det trilles mye ball, Fedda fortsetter å vinne hodedueller og Storhaug har et ørlite overtak. I det 75 min bestemmer derimot Thomas at nok er nok. Han får ballen på høyre kant, flikker ballen med seg videre forbi en Vaulenspiller, kjemper seg mot midten utenfor 16 meteren med to spillere på hver side. Han får ristet dem løs og serverer ballen videre til en ledig Simon. Ingen tror at Simon kommer til å skyte, men til alles store forbauselse klemmer han til og Storhaug FK går i ledelsen med 2-3. Rått. Vi fortsetter presset og blir belønnet med vår første corner etter 80 min. Corneren slås inn av Simon, og det ser farlig ut fra sidelinjen, men innlegget blir klarert ut til ny corner, og Simon legger til på ny på motsatt side. Et litt hardere innlegg denne gang med riktig fot, men denne gang klarert riktig vei. Storhaug presser på, og nå viser Johs virkelig grunnen til hvorfor han spiller førstelagsfotball i 6. divisjon på Storhaug FK. Han får ballen mellom midtbanelinjen og 16 meteren, finter først av én mann, så to, men blir taklet gulkortaktig av 3. mann etter å ha kroppsfintet ham ut i pølseboden. Simon takker for tilliten og stiller seg opp. På sidelinjen går det samtidig gjetord om en sesong der Simon scora på frispark i hver kamp. Det skulle vise seg å gå troll i ord da nevnte spiller kvitterte med et skudd nede til venstre for keeper. Skuddet er såpass hardt at keeper ikke klarer å holde på ballen, og 2-4 er et faktum. Deilig. Dommeren bestemte seg etterhvert for at 87 min var nok, og blåste derfor av kampen i det flombelysningen gikk i svart. Vel spilt guttaboys.

 

Andre «verdt-å-nevne-øyeblikk»:

– Da alle trodde Johs skulle skyte rett utenfor 16. meter i 2. omgang men ga ballen videre.

– Da dommeren verken så at ballen var 1 m bak dødlinja eller 1 m over sidelinja.

– Da Hammed dro frem journalistkameraet for å dokumentere årets 1. kamp.

– Da Jani d.e. ankom området.

Stjernetoppen: *** Simon ** Fedda * Mikke

Leave a Reply